Uttalelse fra Kystpartiet i Oslos årsmøte 24.05.2023

Norsk politikk og lovgivning er på flere områder i ferd med å endres i feil retning. Vi kan se en klar tendens til at lovgivningen i større og større grad vanskeliggjør heller enn å fremme et demokratisk samfunn. Kystpartiet i Oslo vil her ta for seg flere eksempler fra ulike politikkområder for å illustrere en utvikling vi vil rope et varsku mot.

Vi ser at norsk lovgivning i stadig større grad åpner for massiv overvåkning. Det er en politikk Kystpartiet har markert seg mot. Vi sa for eksempel nei til å åpne for bruk av overskuddsinformasjon i straffesaker samt den nye loven om etterretningstjenesten. Justisdepartementet har i et høringsnotat foreslått at PST skal kunne lagre data fra åpne kilder på Internett i 15 år. Det vil innebære muligheten til å lagre alt vi selv har gjort tilgjengelig, for eksempel i sosiale medier eller i kommentarfelt. En slik adgang til massiv lagring av informasjon er problematisk blant annet fordi undersøkelser har vist at overvåkning har en nedkjølende effekt på det offentlige ordskiftet.

Mens staten gis videre fullmakter til å overvåke borgerne, blir åpenheten i forvaltningen snevret inn. Den 31. mars sendte regjeringen ut et forslag om endringer i offentleglova på høring. I regjeringens forslag skal lovens § 14 første ledd få følgende ordlyd:

«Eit organ kan gjera unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing, og for journalinnføringar eller innføringar i liknande register som gjeld slike dokument. Unntaket etter første punktum omfattar òg tilvisingar til slike dokument og innføringar i ei samanstilling som nemnt i § 9.»

Et eksempel kan illustrere hvor galt det kan bære av sted dersom muligheten til innsyn i dokumenter innsnevres. I sin andre rapport avdekket koronakommisjonen at juristene i Justisdepartementet var kritiske til innføringen av karantenehotell. Juristene mente at innføringen av karantenehotell var problematisk bl.a. på grunn av Grunnloven. Juristene fikk imidlertid ikke gjennomslag. Hadde det ikke vært for koronakommisjonen, ville offentligheten fått vite at jurister i Justisdepartementet hadde advart om at innføringen av karantenehotell stod i et tvilsomt forhold til Grunnloven. Med den lovendringen som er foreslått, vil forvaltningen kunne unnta slike interne dokumenter som koronakommisjonen fikk bruk for.

En rekke land vurderer å innføre digitale sentralbankpenger. Norges Bank utreder å innføre digitale sentralbankpenger i Norge. Hvordan et slikt nytt betalingsmiddel vil fungere i praksis, er foreløpig uklart. Det har kommet advarsler om at innføringen av slike digitale sentralbankpenger vil kunne føre til total overvåkning av innbyggernes transaksjoner. Det har også kommet advarsler om at innføringen av digitale sentralbankpenger kan gi myndighetene mulighet til å legge føringer på hvordan og til hvilket formål folk bruker pengene de disponerer. Det er umulig å spå om hvorvidt en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger vil føre til autoritær politikk slik noen har advart om, og Kystpartiet i Oslo vil ikke ta stilling til dette. Potensialet som ligger i misbruk av konseptet digitale sentralbankpenger er imidlertid så alvorlig at det ikke bør innføres.

Den 3. mars i år la regjeringen frem et forslag til ny valglov. Mens det hittil har vært tilstrekkelig å samle 500 underskrifter for å få stille til valg i ett av landets 19 valgdistrikter (det gjelder ikke partiene som går under forenklet lovgivning, og som kun trenger underskrift fra to styremedlemmer), foreslår regjeringen at én prosent av de stemmeberettigede må underskrive for at en liste skal godkjennes. Eksempelvis vil det bli nødvendig med ca. 4 700 underskrifter for å stille liste ved stortingsvalg i Akershus valgdistrikt, mot 500 i dag.

Uansett hva man måtte mene om dagens partier og partistruktur, er dette et forslag som kan få meget betenkelige konsekvenser. Det har vært tider da dissenterende stemmer har fremmet viktige budskap som ikke de etablerte partiene har vist interesse for. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil være et tilsvarende behov for korrektiver i en valgkamp i fremtiden.