Det har lenge vært en politisk dragkamp om hvilke prinsipper Oslo-skolen skal styres etter. Målstyring har vært et prinsipp som spesielt flere på borgerlig side har støttet. Man har kunnet vise til gode resultater på nasjonale prøver, mens kritikerne har pekt på blant annet en praksis hvor skoler har øvet på kartleggingsprøver – stikk i strid med kartleggingsprøvenes formål, å avdekke behov for ekstra hjelp til elever. Ikke minst har Simon Malkenes beskrevet målstyringens usunne virkning på skolekulturen i boken Bak fasaden i Osloskolen.

Kystpartiet i Oslo mener målstyring er et uheldig prinsipp å styre byens skoler etter, og vil arbeide for at man etter årets valg ikke fører en praksis med lite rasjonell detaljstyring av skolen.

Man kan lese bakgrunnsartikler om saken her

Bilde: Omar Hoftun på Wikimedia Commons

Det følgende ble sendt på e-post til samtlige bystyremedlemmer i Oslo onsdag 24. oktober:

«Et forslag til bystyremedlemmene i Oslo

Kystpartiet i Oslo vil med dette oppfordre bystyremedlemmene i Oslo til å sette i gang et tiltak som med relativt beskjedne midler kan få interessante ringvirkinger for både byen og hele landet. Vårt forslag er at Oslo kommune iverksetter et prosjekt for å gi befolkningen informasjon om korrupsjon og maktmisbruk som er til skade for det norske demokratiet. Et slikt prosjekt kan ta mange former, og det er bare fantasien som setter grenser. Det kan for eksempel dreie seg om foredragsvirksomhet, debatter, utstillinger, bruk av Internett mv.

Jeg vil så si litt om bakgrunnen for forslaget. Korrupsjon og maktmisbruk er et langt større problem i dagens Norge enn det man får inntrykk av gjennom media og den politiske debatten. Hva angår Oslo kommune, vil jeg tro at mange av adressantene er kjent med tidligere bystyremedlem Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad. Flere forhold kunne vært nevnt i tillegg. Her velger jeg kun å vise til den senere tids oppslag om ansettelser i Omsorgsbygg, samt mangelfull oppfølging av varsler rettet til Utdanningsetaten (sak publisert på nettstedet Radikal Portal 11. september 2015).

For å se hvor omfattende og alvorlig korrupsjon og maktmisbruk i Norge er, er kanskje det beste man kan gjøre, å se på en samling artikler og litteratur om ulike saksforhold. En sak kan være alvorlig nok, men ikke nok til å trekke konklusjoner om rikets tilstand. Det er når man summerer flere saker, at alvoret trer frem. Tidligere forlagssjef Andreas Skartveit uttrykte det treffende da han i kronikken Råte i den norske rettsstaten (Aftenposten 06.07.98) skrev, etter å ha ramset opp flere stygge saker: «Det alvorlege med desse feila er kanskje ikkje først og fremst at dei er så mange. Det alvorlege er at dei er så stygge. Og det verste er at det kanskje er råd å sjå mønster i feila.»

En samling artikler og litteraturhenvisninger om maktutøvelse i Norge, finner man ved å gå inn på www.fampo.info/saksforhold.html. Dersom bystyremedlemmene har spørsmål angående utvalget av saksforhold, kan de kontakte undertegnede.

Bystyremedlemmene er herved oppfordret til å se nærmere på de forhold som er beskrevet via lenken over. Dag Hiåsens rapport om Bygdeposten-saken kan være et egnet sted å begynne.

Jeg vil avslutningsvis gjengi et sitat fra en kronikk av Raymond Johansen i Dagens Næringsliv i forbindelse med kommunevalgkampen i 2015: «I dag er det nærmest ‘risikofritt’ å være styrende politiker i Oslo, sånn bør det ikke være». Dette sitatet er blitt hentet frem i media i forbindelse med byrådets forslag om en pressestøtteordning for Oslo-aviser. Kystpartiet i Oslo mener at et prosjekt som det jeg har skissert over vil være et mere målrettet tiltak og bedre bruk av kommunens ressurser enn en egen lokal pressestøtteordning.

Med vennlig hilsen
Erik Strand,
fylkesleder i Kystpartiet i Oslo»
Bilde: Walters Art Museum

Kystpartiet i Oslo mener en politikk med store bilfrie områder i Oslo har flere uheldige virkninger, og støtter ikke et bilfritt Oslo sentrum. Ett argument mot et bilfritt Oslo sentrum er virkningen for handelen i sentrum når bilvennlige kjøpesentre andre steder blir mere attraktive.

Vi vil vise til en artikkel i Aftenposten 6. februar, hvor noen av ulempene ved et bilfritt Oslo kommer frem. Det viser seg at stadig flere håndverksbedrifter nekter å ta oppdrag i Oslo sentrum. Dette kommer frem av en undersøkelse gjort av NHO Oslo og Akershus blant deres medlemsbedrifter.

Bilde: Wasielgallery på Wikimedia Commons

Kystpartiet i Oslo vil jobbe for en politikk hvor byutvikling skal tilpasses eksisterende bomiljø. Vi støtter kravet om å bevare småhusbebyggelsen på steder som for eksempel Smestad og Nedre Grefsen og vil jobbe for et flertall for et slikt syn etter kommunestyrevalget i 2019. Vi mener at å rive eksisterende bebyggelse ikke kun vil være en byrde for de det direkte berører, men også vil ødelegge en del av byens historie. Eksempelvis vil vi vise til Byantikvarens kartlegging av hvilke kulturhistoriske og arkitektoniske verdier Smestadområdet representerer.

Kystpartiet i Oslo vil peke på ett problem med den fortettingspolitikken flertallet i bystyret står for. Selv om eiere av de berørte eiendommene ikke blir møtt med tvang, kan frivilligheten vise seg å bli illusorisk. Blant annet kan øket utnyttelsesgrad føre til at gjenværende småhusbebyggelse øker så meget i verdi at det kan bli umulig for arvinger å overta.

Mens det er bystyret som skal vedta boligstrøkenes fremtid, vil Kystpartiet i Oslo påpeke at saken også har en rikspolitisk side. Med vår kombinasjon av distriktspolitikk og innvandringspolitikk er Kystpartiet det partiet som har en politikk som er best egnet til å bremse en unødvendig befolkningsøkning i Oslo. Ikke minst mener vi det er irrasjonelt at fri arbeidsinnvandring fra EU-land skal bidra til øket press på vår del av landet.

Denne uttalelsen ble vedtatt på Kystpartiet i Oslos møte 24. mai 2018. Innlegget er blitt publisert i Nordre Aker Budstikke og i Akersposten. Man kan lese diverse bakgrunnsartikler om saken her.

Bilde: Dimi Talen på Wikimedia Commons