Kystpartiet i Oslos valgprogram 2023-2027

Økonomi

Kystpartiet i Oslo vil arbeide for en nøktern pengebruk hvor viktige oppgaver som helse og omsorg, skole mv. går foran prestisjeprosjekter.

Kommunen bør være forsiktig med å ta på seg ansvaret for større og kostnadkrevende prosjekter for å nå målsetninger som først og fremst er nasjonale. Vi mener CO2-fangst-anlegget på Klemetsrud kan tjene som et eksempel på dette.

Kystpartiet er mot eiendomsskatt.

Byutvikling

Kystpartiet i Oslo vil jobbe for en politikk hvor byutvikling skal tilpasses eksisterende bomiljø. Vi støtter kravet om å bevare småhusbebyggelsen og kolonihavene i våre bydeler.

Kystpartiet i Oslo støtter ikke et bilfritt Oslo sentrum.

Kystpartiet er mot bompengefinansiering av offentlige veier.

Vi vil jobbe for å ta vare på markagrensen og grønne lunger.

Skolepolitikk

Kystpartiet i Oslo vil at kommunen skal søke om å få gjennomføre et prøveprosjekt i grunnskolen hvor hjelpemidler som ordbøker og regelbøker som en hovedregel ikke kan brukes på prøver i språkfag og matematikk.

For å motvirke frafall i den videregående skolen går vi inn for et prøveprosjekt med mere praksis på yrkesfag. Kommunen bør åpne for mere bruk av alternativ skolegang for elever som faller utenfor i skolen.

Vi vil jobbe lokalt for at praktisk-estetiske fag skal ha sin plass i skolen.

Vi vil at inntak til videregående skole skal bestemmes av andre kriterier enn karakterer alene, som for eksempel nærhet til skolen.

Helse- og sosialpolitikk

Kystpartiet i Oslo vil jobbe lokalt for at kronisk syke skal slippe å betale egenandel.

Kystpartiet vil at kommunen skal anvende føre var-prinsippet når det gjelder lavfrekvent stråling.

Kystpartiet i Oslo vil satse på sosial boligpolitikk.

Kystpartiet vil ha søkelys på bedre tjenester til en forsvarlig pris, enten dette utføres av offentlige institusjoner eller private tilbydere.

Annet

Vi går inn for at Oslo kommune iverksetter et prosjekt for å gi befolkningen informasjon om korrupsjon og maktmisbruk som er til skade for det norske samfunnet. Det kan for eksempel dreie seg om foredragsvirksomhet, debatter, utstillinger, bruk av Internett mv.

Vi vil gå bort fra parlamentarisme som styringsform i Oslo. Vi ser det som naturlig at innbyggerne tar stilling til dette i en folkeavstemming.

Vi vil arbeide for bedre trygghet i hverdagen – mot gjengkriminalitet.

Oslo har tatt imot en større del av asylsøkere og flyktninger enn de fleste kommuner og bør derfor ikke ta imot flere i dagens situasjon. Kystpartiet vil at Oslo kommune skal samarbeide med statlige og ikke-statlige organisasjoner for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet.

Norsk lovgivning går i feil retning

Uttalelse fra Kystpartiet i Oslos årsmøte 24.05.2023

Norsk politikk og lovgivning er på flere områder i ferd med å endres i feil retning. Vi kan se en klar tendens til at lovgivningen i større og større grad vanskeliggjør heller enn å fremme et demokratisk samfunn. Kystpartiet i Oslo vil her ta for seg flere eksempler fra ulike politikkområder for å illustrere en utvikling vi vil rope et varsku mot.

Vi ser at norsk lovgivning i stadig større grad åpner for massiv overvåkning. Det er en politikk Kystpartiet har markert seg mot. Vi sa for eksempel nei til å åpne for bruk av overskuddsinformasjon i straffesaker samt den nye loven om etterretningstjenesten. Justisdepartementet har i et høringsnotat foreslått at PST skal kunne lagre data fra åpne kilder på Internett i 15 år. Det vil innebære muligheten til å lagre alt vi selv har gjort tilgjengelig, for eksempel i sosiale medier eller i kommentarfelt. En slik adgang til massiv lagring av informasjon er problematisk blant annet fordi undersøkelser har vist at overvåkning har en nedkjølende effekt på det offentlige ordskiftet.

Mens staten gis videre fullmakter til å overvåke borgerne, blir åpenheten i forvaltningen snevret inn. Den 31. mars sendte regjeringen ut et forslag om endringer i offentleglova på høring. I regjeringens forslag skal lovens § 14 første ledd få følgende ordlyd:

«Eit organ kan gjera unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing, og for journalinnføringar eller innføringar i liknande register som gjeld slike dokument. Unntaket etter første punktum omfattar òg tilvisingar til slike dokument og innføringar i ei samanstilling som nemnt i § 9.»

Et eksempel kan illustrere hvor galt det kan bære av sted dersom muligheten til innsyn i dokumenter innsnevres. I sin andre rapport avdekket koronakommisjonen at juristene i Justisdepartementet var kritiske til innføringen av karantenehotell. Juristene mente at innføringen av karantenehotell var problematisk bl.a. på grunn av Grunnloven. Juristene fikk imidlertid ikke gjennomslag. Hadde det ikke vært for koronakommisjonen, ville offentligheten fått vite at jurister i Justisdepartementet hadde advart om at innføringen av karantenehotell stod i et tvilsomt forhold til Grunnloven. Med den lovendringen som er foreslått, vil forvaltningen kunne unnta slike interne dokumenter som koronakommisjonen fikk bruk for.

En rekke land vurderer å innføre digitale sentralbankpenger. Norges Bank utreder å innføre digitale sentralbankpenger i Norge. Hvordan et slikt nytt betalingsmiddel vil fungere i praksis, er foreløpig uklart. Det har kommet advarsler om at innføringen av slike digitale sentralbankpenger vil kunne føre til total overvåkning av innbyggernes transaksjoner. Det har også kommet advarsler om at innføringen av digitale sentralbankpenger kan gi myndighetene mulighet til å legge føringer på hvordan og til hvilket formål folk bruker pengene de disponerer. Det er umulig å spå om hvorvidt en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger vil føre til autoritær politikk slik noen har advart om, og Kystpartiet i Oslo vil ikke ta stilling til dette. Potensialet som ligger i misbruk av konseptet digitale sentralbankpenger er imidlertid så alvorlig at det ikke bør innføres.

Den 3. mars i år la regjeringen frem et forslag til ny valglov. Mens det hittil har vært tilstrekkelig å samle 500 underskrifter for å få stille til valg i ett av landets 19 valgdistrikter (det gjelder ikke partiene som går under forenklet lovgivning, og som kun trenger underskrift fra to styremedlemmer), foreslår regjeringen at én prosent av de stemmeberettigede må underskrive for at en liste skal godkjennes. Eksempelvis vil det bli nødvendig med ca. 4 700 underskrifter for å stille liste ved stortingsvalg i Akershus valgdistrikt, mot 500 i dag.

Uansett hva man måtte mene om dagens partier og partistruktur, er dette et forslag som kan få meget betenkelige konsekvenser. Det har vært tider da dissenterende stemmer har fremmet viktige budskap som ikke de etablerte partiene har vist interesse for. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil være et tilsvarende behov for korrektiver i en valgkamp i fremtiden.

Kystpartiet i Oslos valgprogram 2019-2023

Økonomi

Kystpartiet i Oslo vil arbeide for en nøktern pengebruk hvor viktige oppgaver som helse og omsorg, skole mv. går foran prestisjeprosjekter.

Kystpartiet er mot eiendomsskatt.

Byutvikling

Kystpartiet i Oslo vil jobbe for en politikk hvor byutvikling skal tilpasses eksisterende bomiljø. Vi støtter kravet om å bevare småhusbebyggelsen og kolonihavene i våre bydeler.

Kystpartiet i Oslo støtter ikke et bilfritt Oslo sentrum.

Kystpartiet er mot bompengefinansiering av offentlige veier.

Vi vil jobbe for å ta vare på markagrensen og grønne lunger.

Skolepolitikk

Kystpartiet i Oslo vil at kommunen skal søke om å få gjennomføre et prøveprosjekt i grunnskolen hvor hjelpemidler som ordbøker og regelbøker som en hovedregel ikke kan brukes på prøver i språkfag og matematikk.

Frafall i den videregående skolen er fortsatt et problem, særlig innen yrkesfagene. Et praksisprosjekt i Aust-Agder har gått ut på at skoletrette elever fra ungdomsskolen får mere praksis og mindre teori når de starter på videregående skole. Dette prosjektet har gitt gode resultater, og Kystpartiet i Oslo vil at kommunen skal ta initiativ til et slikt prosjekt også i Oslo.

Vi vil jobbe lokalt for at praktisk-estetiske fag skal ha sin plass i skolen.

Vi vil at inntak til videregående skole skal bestemmes av andre kriterier enn karakterer alene, som for eksempel nærhet til skolen.

Helse- og sosialpolitikk

Kystpartiet vil bevare Ullevål sykehus.

Kystpartiet i Oslo vil jobbe lokalt for at kronisk syke skal slippe å betale egenandel, og at diagnoselisten tilbakeføres i sin helhet slik den var før den ble fjernet 1.1.2016.

Kystpartiet vil at kommunen skal anvende føre var-prinsippet når det gjelder lavfrekvent stråling.

Kystpartiet i Oslo vil satse på sosial boligpolitikk.

Kystpartiet vil ha søkelys på bedre tjenester til en forsvarlig pris, enten dette utføres av offentlige institusjoner eller private tilbydere.

Annet

Vi går inn for at Oslo kommune iverksetter et prosjekt for å gi befolkningen informasjon om korrupsjon og maktmisbruk som er til skade for det norske samfunnet. Det kan for eksempel dreie seg om foredragsvirksomhet, debatter, utstillinger, bruk av Internett mv.

Vi vil gå bort fra parlamentarisme som styringsform i Oslo. Vi ser det som naturlig at innbyggerne tar stilling til dette i en folkeavstemming.

Vi vil arbeide for bedre trygghet i hverdagen – mot gjengkriminalitet.

Oslo har tatt imot en større del av asylsøkere og flyktninger enn de fleste kommuner og bør derfor ikke ta imot flere i dagens situasjon.

Kystpartiet vil at Oslo kommune skal samarbeide med statlige og ikke-statlige organisasjoner for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet.

Målstyring – et dårlig prinsipp for Oslo-skolen

Det har lenge vært en politisk dragkamp om hvilke prinsipper Oslo-skolen skal styres etter. Målstyring har vært et prinsipp som spesielt flere på borgerlig side har støttet. Man har kunnet vise til gode resultater på nasjonale prøver, mens kritikerne har pekt på blant annet en praksis hvor skoler har øvet på kartleggingsprøver – stikk i strid med kartleggingsprøvenes formål, å avdekke behov for ekstra hjelp til elever. Ikke minst har Simon Malkenes beskrevet målstyringens usunne virkning på skolekulturen i boken Bak fasaden i Osloskolen.

Kystpartiet i Oslo mener målstyring er et uheldig prinsipp å styre byens skoler etter, og vil arbeide for at man etter årets valg ikke fører en praksis med lite rasjonell detaljstyring av skolen.

Man kan lese bakgrunnsartikler om saken her

Bilde: Omar Hoftun på Wikimedia Commons

Et forslag til bystyremedlemmene i Oslo

Det følgende ble sendt på e-post til samtlige bystyremedlemmer i Oslo onsdag 24. oktober:

«Et forslag til bystyremedlemmene i Oslo

Kystpartiet i Oslo vil med dette oppfordre bystyremedlemmene i Oslo til å sette i gang et tiltak som med relativt beskjedne midler kan få interessante ringvirkinger for både byen og hele landet. Vårt forslag er at Oslo kommune iverksetter et prosjekt for å gi befolkningen informasjon om korrupsjon og maktmisbruk som er til skade for det norske demokratiet. Et slikt prosjekt kan ta mange former, og det er bare fantasien som setter grenser. Det kan for eksempel dreie seg om foredragsvirksomhet, debatter, utstillinger, bruk av Internett mv.

Jeg vil så si litt om bakgrunnen for forslaget. Korrupsjon og maktmisbruk er et langt større problem i dagens Norge enn det man får inntrykk av gjennom media og den politiske debatten. Hva angår Oslo kommune, vil jeg tro at mange av adressantene er kjent med tidligere bystyremedlem Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad. Flere forhold kunne vært nevnt i tillegg. Her velger jeg kun å vise til den senere tids oppslag om ansettelser i Omsorgsbygg, samt mangelfull oppfølging av varsler rettet til Utdanningsetaten (sak publisert på nettstedet Radikal Portal 11. september 2015).

For å se hvor omfattende og alvorlig korrupsjon og maktmisbruk i Norge er, er kanskje det beste man kan gjøre, å se på en samling artikler og litteratur om ulike saksforhold. En sak kan være alvorlig nok, men ikke nok til å trekke konklusjoner om rikets tilstand. Det er når man summerer flere saker, at alvoret trer frem. Tidligere forlagssjef Andreas Skartveit uttrykte det treffende da han i kronikken Råte i den norske rettsstaten (Aftenposten 06.07.98) skrev, etter å ha ramset opp flere stygge saker: «Det alvorlege med desse feila er kanskje ikkje først og fremst at dei er så mange. Det alvorlege er at dei er så stygge. Og det verste er at det kanskje er råd å sjå mønster i feila.»

En samling artikler og litteraturhenvisninger om maktutøvelse i Norge, finner man ved å gå inn på www.fampo.info/saksforhold.html. Dersom bystyremedlemmene har spørsmål angående utvalget av saksforhold, kan de kontakte undertegnede.

Bystyremedlemmene er herved oppfordret til å se nærmere på de forhold som er beskrevet via lenken over. Dag Hiåsens rapport om Bygdeposten-saken kan være et egnet sted å begynne.

Jeg vil avslutningsvis gjengi et sitat fra en kronikk av Raymond Johansen i Dagens Næringsliv i forbindelse med kommunevalgkampen i 2015: «I dag er det nærmest ‘risikofritt’ å være styrende politiker i Oslo, sånn bør det ikke være». Dette sitatet er blitt hentet frem i media i forbindelse med byrådets forslag om en pressestøtteordning for Oslo-aviser. Kystpartiet i Oslo mener at et prosjekt som det jeg har skissert over vil være et mere målrettet tiltak og bedre bruk av kommunens ressurser enn en egen lokal pressestøtteordning.

Med vennlig hilsen
Erik Strand,
fylkesleder i Kystpartiet i Oslo»
Bilde: Walters Art Museum